Vintertur Filefjell - Orientering

I høyfjellet på vinterstid kan været snu veldig kjapt. Det kan gå fra vindstille og god sikt til masse vind og helt whiteout på veldig kort tid. På skiferden vår over Filefjell fikk vi erfare nettopp dette. Jeg vil skrive litt mer om orientering og sikre veivalg i vinterfjellet. Jeg har valgt å ikke skrive om grunnleggende bruk av kart og kompass, men ha fokus på utfordringer med å orientere på vinterfjellet. Alltid på vinterferd er det viktig å ha med kart over området og kompass, i tillegg kan GPS/inreach være et fint hjelpemiddel eller lurt å ha med i forhold til sikkerhetsaspektet. 

Før en legger ut på vinterferd er det viktig å gjøre et godt forarbeid med turplanlegging. En kan gjerne tegne inn ruten en har tenkt å gå og markere hytter og eventuelle brytningspunkt på kartet.

Karttegn og detaljer

I et landskap som er dekket i snø blir det vanskeligere å se detaljene på kartet i virkeligheten. Bekker og elver ser vi stort sett ikke. Stiene snør ned, og små vann er vanskeligere å plassere. På større vann vil konturene mangle, og overgangen mellom vann og land er umulig å bestemme (Mytting & Bischoff, 2008, s. 216). Karttegn som er lett å gjenkjenne i virkeligheten er brøytet vei, jernbane, kraftlinjer, bygninger, skitrekk og lignende installasjoner. Elver og større bekker kan vi ofte finne igjen om elvefarene og bekkedalenpe er dype nok. Fjelltopper, stup, fjellvegger, dalformer, rygger og søkk som er store nok til at de avleses på høydekurvene, vil vi gjenkjenne også i et snølandskap (hvis sikt) (Mytting & Bischoff, 2008, s. 217). Men fremfor alt gjelder det å bruke himmelretningene og ta kompasset til hjelp (Mytting & Bischoff, 2008, s. 218). 

Kompasset

På vinterfjellet kan man fort bli avhengig av å måtte stole på kompasset. Det er viktig å ha et godt kompass som fungerer. Hvis det oppstår luftbobler i kompasshsuset kan det ha innvirkning på kompassets funksjon. Hvis kompassnåla er i kontakt med luftboblen kan den henge seg opp i luftboblen og vise feil kurs. Magnetiske gjenstander kan også virke inn på kompasset, for eksempel mobiltelefon  karabinere og fotoaperat. Disse bør derfor holdes på en viss avstand når kompasset er i bruk. Når man går på kompasskurs er det også viktig å holde kompasset vannrett. Er disse feilkildene er kontrollert skal en alltid kunne stole på kompasset (Haslene, 2008, s. 115). 

Speilkompasset 

Fordelen med å ha et speilkompass er at speilet gjør det mulig å sikte med en armlengdes avstand samtidig som man ser kompasshsuset i speilet. Det gjør det lettere å bestemme kompasskursen til fjerne peilepunkter ganske nøyaktig (Haslene, 2008, s. 114). 

Å gå på kompasskurs

I breboka tar Haslene (2008, s 118) for seg en god metode der en går på kompasskurs i taulag på bre. Denne metoden er nesten lik den vi brukte over Filefjell. Forskjellen er at på vinterfjellet går vi ikke i taulag, og kan ikke bruke tauet til å måle distanse som er gått. Metoden går ut på gruppa går på en rekke med noen få meter avstand. Førstemann holder kursen og setter strek. En er nødt å øve inn og vite på forhånd for eksempel hvor mange skritt en går på for eksempel 100 meter. Andremann kontrollerer telling, passer på at førstemann setter strek og forsterker streken. Tredjemann kontrollerer og justerer førstemann inn på rett kurs ved å sikte med kompasset på de to foran seg. Sistemann teller strekene høyt. 

Sikre veivalg

Dårlig sikt gjør det vanskelig å holde et sikkert veivalg. Det er fare for å gå utfor skavler eller små stup, komme for nær dalsider og bratte heng der vi kan utløse skred. En kan bruke høydekurvene til å studere terrengformene, og legge ruta med god margin fra tvilsomme områder (Mytting & Bischoff, 2008, s. 218). 

(Privat bilde) Bilde fra egenverd; Finse-Lærdal.

(Privat bilde) Været kan fort snu på
på vinterfjellet.

Litteraturliste:

Mytting, I. & Bischoff, A. (2018). Friluftsliv (3.utg.). Gyldendal. 

Haslene, S. (2008). Breboka: håndbok i brevandring (7.utg.). DNT Fjellsport.