Lingesete – førstehjelp

Uke 3 var vi på en kort vinterferd for å teste ut personlig utstyr og få erfaring og kunnskap om leirliv på vinteren. Bevisstgjøring om faremomenter og øving på praktisk førstehjelp i friluftsliv var en del av opplegget. Hva gjør vi på vintertur når uhellet har skjedd? Å ha kunnskap og praktiske ferdigheter om førstehjelp, ha med seg riktig og tilstrekkelig av førstehjelpsutstyr, å være kreativ og å handle raskt og riktig er punkter jeg skal reflektere rundt i dette blogginnlegget. 

 

Mytting & Bischoff (2008, s.159) skriver om mønsteret for hvordan vi håndterer et alvorlig uhell. Dette ved å gjøre bruk av prinsipper som gjelder for all skadebehandling. De understreker at man først skal få overblikk over situasjonen og deretter handle. Først og fremst er tanken at vi skal stabilisere situasjonen, men samtidig vurdere behovet for hjelp. Er skaden noe gruppa kan håndtere eller må det tilkalles hjelp?

1.     Er pasienten bevisst – snakker pasienten? Sikre frie luftveier. Sett i gang med hjerte-lunge-redning dersom pasienten ikke puster.

2.     Blør pasienten? Stopp blødninger. Større blødninger kan være livstruende. 

3.     Forebygg nedkjøling. Nedkjøling kan føre til livstruende tilstander. Ved mild nedkjøling vil blodets evne til å størkne forverres. Ved alvorlig nedkjøling kan hjerterytmen forstyrres.

 

Nedkjøling og hypotermi kan bli spesielt alvorlig på vinterfjellet. Det er viktig å ha kunnskap om og utstyr til å varmekonservere og hindre ytterlige varmetap av pasienten.

-       Ikke la pasienten ligge på bakken, da vil varmetapet skje ved varmeledning til bakken. Legg pasienten på for eksempel et liggunderlag. Dette er sentralt for å forebygge hypotermi.

-       Dekk til hode og hals med lue/varme klær. En stor del av varmetapet fra kroppen skjer via et bart hode. Kle på pasienten. Våte klær bør byttes, men bare hvis det ikke fører til forverring av skaden. Hvis man ikke får på pasienten tørt skift er det ekstra viktig å dekke til med noe som er damptett, for eksempel to søppelposer. Konsekvensen av å ikke få til en bra dampsperre er at kroppen vil forsøke å tørke klærne ved hjelp av kroppsvarmen, da blir pasienten relativt fort nedkjølt. Isoler utenpå damptett innpakning med for eksempel sovepose, dunjakke, jervenduk. 

-       Overvåk pasienten under transport eller mens hjelpen er på vei (Mytting & Bischoff, 2008, s.162).

 

Den ene førstehjelpscasen vi hadde var at en i gruppen falt på ski og knakk foten. Det var tydelig at personen hadde fryktelig vond i foten. Vi besluttet å spjelke foten ved hjelp av et liggunderlag og tau. Samtidig som foten ble spjelket ringte en av medlemmene i gruppen etter hjelp. Vi måtte forsøke å frakte pasienten noen hundre meter for at hjelpen skulle komme til oss fortere. Vi la pasienten oppå ett liggunderlag inni en jervenduk og slepte jervenduken etter oss. Denne type skikjelke funket bra i denne situasjonen sannsynligvis fordi snøen var relativ hard og kompakt.

(Privat bilde). Førstehjelpscase og godt skuespill. Gulrotkake hjelper på lavt blodsukker. 

                  

Litteraturliste

Mytting, I. & Bischoff, A. (2018). Friluftsliv (3.utg.). Gyldendal.