Bretur

Bretur i Jostedalen 14.-17.september. Vi hadde basecamp på campingplassen i Jostedalen og hadde brevundervisning og gikk på isbre alle dagene. Vi var på Nigardsbreen, Tuftebreen og Fåbergstølsbreen alle fine brearmer av den store Jostedalsbreen. 

Taulaget tester å gå sikkert langs bresprekker. Vi satt inn isskrue og Dennis tok et frivillig fall. Foto: Emma Tennebø 

Den vanligste definisjonen på en isbre er "en masse av snø og is som vesentlig ligger på land og som er, eller har vært, i bevegelse." Isbreens masse må altså være i bevegelse. Under tyngdekraftens påvirkning beveger en isbre seg langsomt nedover. Ved brefronten er det ofte smelting av is og kalving (isen detter av isbreen) skjer. Lengre oppe på breen der snø har overlevd en sommer kan isbreen vokse. Det første temaet jeg skal skrive om i blogginnlegget er likevektslinja og firngrense (Haslene, S. 2008).

 

Likevektslinja og fringrense. 

Firn er snø som har overlevd en sommer uten å ha blitt omdannet til is. Firngrensen er definert som grensen mellom firn og is på breoverflaten ved slutten av en smeltesesong. Altså overgangen mellom snø og breis. Likevektslinja er den sonen på breen hvor akkumulasjonen er lik ablasjonen. Akkumulasjon er området breen vokser, snøen hopes opp, og vil senere bli omdannet til is på grunn av trykk, smelting og frysing. Ablaasjonsområdet er den delen av breen hvor smelting og kalving foregår. Akkumulasjon skjer ved direkte nedbør i form av snø, vindtransport av snø eller skred. Ablasjon skjer ved stråling: direkte ved solskinn (kortbølget) og indirekte ved utstråling av varme fra fjell og skyer (langbølget). Konveksjon: varmeovergang fra lufta. Kondensasjon: vanndamp kondenserer på iskrystaller og frigir varme. Sublimasjon: direkte fordamping av snø (Haslene, S. 2008 & Nesje, A. 2012).

Høyden på likevektslinja varierer med de klimatiske forholdene. Sommertemperatur og vinternedbør er de to viktigste faktorene. Mange tror at kalde vintre betyr at isbreene vokser. Det er ikke tilfelle på grunn av da er det mindre luftfuktighet i den kalde lufta som vil si mindre nedbør og mindre snø som kan bli omdannet til is (Haslene, S. 2008).

På vei opp til Nigardsbreen. Foto: Emma Tennebø

Stor bresprekk på Tuftebreen. Foto: Emma Tennebø

Referanseliste:

Haslene, S. (2008). Breboka (7.utg.). Oslo: DNT Fjellsport.

Nesje, A. (2012). Brelære (2.utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.