Det blomstrende fjellet
10 arter vi fant på egenferden vår i Aurlandsfjellet
Stjernesildre (Saxifraga stellaris)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Er en av de vanligste plantene på fjellet. Stenglene er hårete og greinete øverst. Rosettnladene er grønne og grovtaggete. Blomsten er stjerneformet med fem kronblad. Kronbladene er hvite med enten røde, gule eller ingen flekker ved grunnen. Planten krever litt fuktighet i grunnen, men er ellers lite kravstor. Voksestedet er snø-leier, myr, kjelder, grus og bekkekanter. Finnes i hele fjellkjeden, høyderekorden er 1970 moh. på Glittertind, og 1390 moh. i Troms. I Alpene vokser den opp til 3000 moh.
Bekkesildre (Saxifraga rivularis)
Vokser ofte i mindre tuer. Blomsten er hvit eller rødlig. De nedrerste bladene er brede med fem fliker. Bekkesildren foretrekker kalkrik grunn, den trives best i bekker og på snøleier som overrisles med smeltevann.
Lett å forveksle med Tuesildre (saxifraga cespitosa) som vokser i tette, runde tuer fra en solid perlerot. Her er bladene kortskaftet grønne. Den er en av våre mest hardføre fjellplanter og finnes både i høyfjellet og i arktiske strøk.
Brearve (Cerastium cerastoides)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Brearven vokser på våte steder og snøleier i hele landet. Den er en flerårig art i nellikfamilien (Sunding, P 2018). Brearve kan ligne litt på fjellarve, men har blant annet andre krav til voksesteder. I motsetning til Brearve foretrekker Fjellarve kalde voksesteder (Kristoffersen, T. 2008. s.42).
Lusegras (Huperzia selago) / Fjelllusegras (Huperzia apressa)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Lusegras er vanlig i hele landet og finnes helt fra kysten og høyt til fjells. Planten vokser i barskog i lavlandet og på fuktige steder i fjellet. Fjellformen er ofte betraktet som en egen art, fjellusegras. Kristoffersen, T. 2008. s.20). Lusegras er i kråkefotfamilien og kan bli 5-25cm høy. Vanlig lusegras er ofte større enn de andre underartene og finnes mer i lavlandet (Sunding, P. 2016).
Einer (Juniperus commúnis)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Einer er det mest utbredte bartreet. På fjellet er det en lav eller krypende busk. Einebæret er bærkongle hvor frøet sitter. Einebæret er grønt det første året og gråblått det andre året. (Kristoffersen, T. 2008. s.25)
Museøre (Salix herbácea)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Museøre en en liten krypende busk med mesteparten av greinsystemet under jorda. Voksestedet er ofte på snøleier og andre fuktige steder. (Kristoffersen, T. 2008. s.32)
Fjellbjørk (Bétula pubescens ssp. tortuosa)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Fjellbjørk regnes som en underart av vanlig bjørk. I naturen finnes alle mulige overganger mellom vanlig bjørk og fjellbjørk. Fjellbjørk kan bli opp til 10 meter høy, men normal høyde er 3 til 5 meter. Stammen på fjellbjørka er ofte vridd eller bøyd og stort snøtrykk kan ofte føre til at nederst på stammen er fri for greiner. (Kristoffersen, T. 2008. s.35)
Dvergbjørk (Bétula nana)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Dvergbjørk er en lav krypende busk. Den er vanlig i alle fjellstrøk og finnes også i lavlandet og på myrer. Den er godt egnet som opptenningsved. I tidligere tider ble den blant annet brukt til å lage visper, gryteskrubber og sopelimer. (Kristoffersen, T. 2008. s.36)
Sølvvier (Salix glauca)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Sølvvier er en liten busk som vokser fuktige steder til fjells. Den er vanlig i hele fjellkjeden. I Vest-Norge og i Nord-Norge går den helt ned til kysten. (Kristoffersen, T. 2008. s.31)
Fjellmarikåpe (Alchemilla alpina)
 |
| Foto: Emma Tennebø |
Fjellmarikåpe vokser vanligvis i tette tuer. Blomstene er små, gulgrønne og mangler kornblad. Fjellmarikåpe foretrekker kalkfattig grunn og vokser i hei, beitemark og tidlige snøleier. Planten er vanlig i hele fjellkjeden og finnes også enkelte steder i lavlandet. Forskjellen på fjellmarikåpe og vanlig marikåpe er bladformen. Vanlig marikåpe går bladene mer oppover og former en skål. (Kristoffersen, T. 2008. s.97)
Referanseliste:
Kristoffersen, T. (2008). Det blomstrende fjellet (1.utg) Bergen: Vigmonstad og Bjørke AS.
Sunding, P. (2018, 13.desember). Brearve. Hentet 01.oktober 2020 fra: https://snl.no/brearve
Sunding, P. (2016, 22.november). Lusegress. Hentet 01.oktober 2020 fra: https://snl.no/lusegress
Kommentarer
Legg inn en kommentar